er dette virkelig veien å gå?

fant dette sitatet på fagkomite pistol sin plan for konferansen i år.

sitat:
"Fremtidens toppsatsing: Vi har ikke hatt deltakere i OL siden 1996 i Atlanta hvor Pål Hembre deltok i Luft og Fripistol.
Regionssatsningen i nåværende form legges ned da den ikke har gitt ønsket virkning med unntak av 2 regioner.
Vi ønsker konkrete forslag til hvordan fagkomiteen skal organisere fremtidig satsning"
sitat slutt.


ok.

jeg trener mye, satser alt hva remmer tøy og økonomi kan holde. føler selv at resultatene mine er på vei oppover, og har store mål fremover. jeg vet at flere enn meg på bl.a østlandet er i samme bås, og at vi sitter på hver vår tue og gnisser tenner. gode skyttere som ikke egentlig blir sett.

jeg må faktisk si det sånn at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i forhold til min satsing..
ingen kommer jo til meg og spør meg om jeg vil være med å satse, så det blir til at jeg bare fortsetter med treninger, konkurranser, og står alene med pistolen og skyter på hjemmebana, samt konkurrerer alt jeg kan innen overkommelige avstander

det er ensomt, og dyrt å satse alene.
jeg bruker masse penger og tid på treninger som jeg vet på sikt ikke er matnyttig nok. jeg kan ikke bli best ved å stå alene.

jeg trenger:

en administrator/organisator for satsingen regionalt
trenings/(sparring)partnere
samlinger hvor vi kan utveksle erfaringer
kurs/ møter med etablerte gode skyttere som kan hjelpe meg på vei
konkurranseerfaring fra større stevner
følelsen av at forbundet faktisk interesserer seg!

jeg har


vilje til å utvikle meg for å bli en god skytter
talentet som trengs til å bli en god skytter
pistolene jeg trenger for å hevde meg i de aktuelle klassene
ammunisjon nok for en liten stund til..



spørsmålene er


hvor henvender jeg meg? og hva kan jeg oppnå?

jeg er skytter, ikke byråkrat. jeg klarer dessverre ikke sette meg ned å orientere meg i alle muligheter jeg har. (om jeg har noen) hva slags konkrete forslag er det fkp forventer å få?

hva har fkp gjort i den tiden det har tatt for å finne ut at den regionale satsingen ikke fungerer?

og hva har de i såfall gjort feil?


hvilke to regioner anser de som vellykkede?
hvorfor ikke bruke erfaringer derfra videre til andre kretser, la representanter fra de kretsene reise rundt og videreføre sine erfaringer. en regional satsing må uansett hvordan du vrir og vrenge på det bunne i engasjerte personer som gjør en administrativ og organisasjonsmessig jobb (og som som får betalt for jobben de skal gjøre), samt økonomi til å støtte de beste skytterne med satsingen. det vil aldri bli gratis å dyrke frem toppidrettsutøvere.