en prosess som er tidkrevende og interessant. har kommet frem til at å lage et perfekt grep er umulig da altfor mange forskjellige elementer spiller inn fra dag til dag. temperatur, vanninnhold i kroppen, og noen ganger virker det som om jeg har en annens hånd også.. har kommet til at å unngå de mest nøyaktige formene passer meg best. minst mulig fingergrep og former i grepet som skal passe inn i hver pore og rille. jeg finner de store punktene som forandrer seg minst og bruker det. viktig å la underhåndsstøtta være justerbar. har gått på en smell der med den gamle pardinien jeg hadde før. festet underhåndsstøtta permanent, og fikk av og til ikke hånda inn i grepet.
det jeg tenker på er:
-pekefinger skal ha god følelse med avtrekker
-håndflaten skal være fylt godt opp
-pistolen skal peke rett ut fra hånda slik at rekylen går opp i skulderen
-langfinger og ringfinger skal gripe godt og kunne holde pistolen i et fast grep sammen med innerste delen av tommel. (ytterste del av tommel bør ikke være med for mye da det kan føre til at den styrer siktebildet ditt ut av stilling.)
et annet viktig moment er jo at grepet skal passe i regelverket til forbundet med tanke på størrelser, vinkler og boksen som blir brukt ved større konkurranser.
komplett regelverk finner du her: http://www.skyting.no/loverogregler/Documents/Pistol_2010.pdf
pardini fpm og morini cm22m |
tok noen bilder i dag av noe jeg bruker masse av. kjøper det på min lokale jerniabutikk, men regner med at dette finnes i de fleste jernvare/ trevarebutikker. jeg betaler 89,- for denne tuba og den holder lenge. er ikke mye som skal til før hele grepet forandrer følelse og fasong. viktig å ta det sakte og forsiktig.
sandpapir og et godt hoggjern har jeg også nytte av, men husk. det er ikke store forandringen som skal til før du er helt ute å kjøre.. har noen grep på roterommet som er FUBAR, fra begynnelsen jeg skjøt og jobbet for mye for fort med grepet.